My Image
Om Varmepumper

Det finnes mange forskjellige typer varmepumper på markedet. Men det er generellt liten forståelse for hva som er forskjellen mellom de, og hva som er fordeler / ulemper mellom de ulike typene. Som hjelp har jeg laget en oversikt nedenfor som sammenligner ulike typer varmepumper etter forskjellige kriterier.

Bedre forståelse av andre fornybare energikilder som solceller og solfangere, kan og være på sin plass. Det er ikke bare fakta som blir presentert her heller. Alle energikilder har en investeringskostnad som må tjenes inn før man kan si at man har spart penger på investeringen. For solceller og solfangere er inntjeningstiden så lang at det er usikkert om det noensinne vil lønne seg. De kan heller ikke dekke mer enn en liten del av behovet for energi / varme. Solceller har lav virkningsgrad, (20%) og behøver dyre batterier for å ta vare på strømmen når den er tilgjengelig. Solfangere har langt høyere virkningsgrad, men det hjelper lite når de produserer mest når vi trenger det minst. Og varmen fra de er også kostbar og lagre, i tillegg til at den har kort levetid. For varmepumper er situasjonen langt bedre og da særlig på luft / luft og luft / vann, hvor det er mulig å tjene inn investeringen raskt nok til at en kan rekke å spare noe, før anlegget er modent for utskifting. For bergvarme er det også høyst usikkert om investeringen noensinne vil gå i pluss. Med de ressurser som settes inn i dag for å uvikle bedre luft-vann varmepumper, ser det ikke lyst ut i så måte. Faktum er, at allerede i dag kan luft / vann konkurrere med bergvarme på ytelse, i det milde kystklimaet vi har over store deler av landet.

En luft-basert varmepumpe kan tappe "gratis" energi fra utendørs luft som er oppvarmet av solen, selv om temperaturen faller ned mot minus 20. Vi tenker kanskje ikke slik på det, men all luft over det absolutte nullpunktet (-273 C) inneholder energi i form av varme. Selv når det er -20 C ute, kan en varmepumpe kjøle ned luften som blåser gjennom den til -40. Og deretter omdanne en del av dette energiutbyttet til høyere varme, som kan benyttes til oppvarming.

All fremtid for varmepumper er luft. Luft oppvarmet av solen, finnes i ubegrensede mengder absolutt over alt (selv om den er minus 30). Det er ingen fysiske lover som hindrer oss i nå COP 10 fra luft. Slik som Leonardo Da Vinci i sin tid skjønte at det var fysisk mulig å fly, det tok bare lang tid å komme i mål. I labben i disse dager har man allerede luft / vann varmepumper med skruekompressorer, med klimanøytralt kjølemedium, og COP over 3 ved minus 15 grader og 40 grader vann ut.

Over halvparten av energiforbruket i verden går til oppvarming.

Varmepumper kan redusere dette energiforbruket med 50% - 80%. Hvilket vil innebære en enorm reduksjon av miljøskadelige utslipp og samtidig gi store økonomiske besparelser. Det er og grunnen til at over 15% av verdens elektrisitetsproduksjon allerede går gjennom varmepumper. Og at verdensmarkedet for varmepumper vokser med et tosifret prosentall årlig.

Det største hinderet for videre vekst, er i følge EHPA (European heat pump Association) og andre bransjeorganisjoner, mangel på kompetanse i alle ledd. Mangel på forståelse og innsikt hos kunden, hos salgsapparatet og mangel på kompetanse på installasjonsiden. Noe som ofte medfører for liten konkuranse på pris, og unødig dyre løsninger som gir så lang nedbetalingstid, at det er lite lønnsomt for kunden.

Økende energipriser sammen med høyere ytelse på varmepumper, til stadig lavere priser, og økt kompetanse, vil trolig bidra til å rette opp disse ubalansene i markedet i årene som kommer

Denne oversikten over salget av varmepumper i Europa, viser hvor umodent og ulogisk makedet for varmepumper er i dag. Hadde kundene, salgsapparatet og installasjonsiden hatt rasjonell og logisk forståelse av produktene, ville det nesten ikke ha vært forsjeller på produktvalg imellom landene. Utenom en viss forskjell mellom syd og nord, basert på forskjellene i årlig gjennomsnitt temperatur.

My Image
HP = heat pumps / varmepumper

Luft / Luft varmepumpe

Nesten alle boliger i Norge har allerede slike varmepumper. Delvis på grunn av økonomisk tilskudd fra Enova i 2003, som satte igang et skred av etterspørsel. De er rimelige i innkjøp og rimelige å installere. Lav grad av kompleksitet gjør at de stort sett fungerer tilfredstillende, og således oppnår relativt kort nedbetalingstid. Et pluss er at den fungerer som aircondition når det er som varmest ute. Ulempen er mangel på fleksibilitet ved fordelingen av varme, og manglende forvarming av tappevann. I tillegg er det noen som sjeneres av støy og luftstrømmen som kommer fra innedelen, og en "skjemmende og tildels støyende" utedel. Uansett har de kommet for å bli, nesten alle som har installert slike, installerer en ny når den gamle er utslitt.

  • Effektivitet: Moderat
  • Pris på installasjon: Lav
  • Varig verdi på installasjon: Lav
  • Inntjeningstid: Rask til moderat
  • Historisk levetid: 10 - 12 år
  • Pris: Lav

Luft / Vann monoblokk varmepumpe

Dette er det raskest voksende segmentet innen varmepumper, og det som anses og ha størst fremtidspotensiale. En fleksibel varmekilde som enkelt kan skiftes ut. Historisk har de hatt en levetid på 10-15 år, mens kvalitetspumper levert de siste årene forventes å kunne gå opp mot 20 år. (Blant annet på grunn av kompressor forvarming før start dersom den er kald.) Sammen med vannbåren varme kan den dekke hele varmebehovet, inklusive varmtvann, i en bolig eller et næringsbygg. Sammen med gulvvarme får man det som ansees å være optimal varmekomfort i en bolig. Ulemper er, høye kostnader for installasjon av vannbåren varme i eksisterende boliger, og for enkelte, en "skjemmende og tildels støyende" utedel.
Les mer om fordelene med monoblokk her….

  • Effektivitet: Høy
  • Pris på installasjon: Moderat til høy
  • Varig verdi på installasjon: Høy
  • Inntjeningstid: Rask til moderat
  • Historisk levetid: 10-15 år
  • Pris: Moderat til høy

Luft / Vann splitt varmepumpe

En varmekilde som sammen med vannbåren varme kan dekke hele varmebehovet, inklusive varmtvann, i en bolig. Historisk har de hatt en levetid på 10-15 år, mens kvalitetspumper levert de siste årene forventes å kunne gå opp mot 20 år. (Blant annet på grunn av kompressor forvarming før start dersom den er kald.) Sammen med gulvvarme får man det som ansees å være optimal varmekomfort i en bolig. Ulemper er, høye kostnader for installasjon av vannbåren varme i eksisterende boliger, og for enkelte, en "skjemmende og tildels støyende" utedel.
Les mer om noen av ulempene med splitt løsninger her….

  • Effektivitet: Høy
  • Pris på installasjon: Moderat til høy
  • Varig verdi på installasjon: Lav
  • Inntjeningstid: Moderat til lang
  • Historisk levetid: 10-15 år
  • Pris: Moderat til høy

Luft / Vann ventilasjons varmepumpe

Vetilasjons varmepumper er på mange måter en god ide, men selges nesten utelukkende i Skandinavia. Tanken er å gjenvinne varmen fra ventilasjonsluften og i tillegg kjøle denne luften ned til langt under utetemperaturen, for å få et større varmeutbytte. Konseptet egner seg godt som varmesystem i nybygde boliger, der man integrerer dette i ventilasjons systemet. En varmekilde som sammen med vannbåren varme kan dekke hele, eller en stor del av varmebehovet, inklusive varmtvann, i en nyere og godt isolert bolig med ventilasjonsanlegg. Med mange familiemedlemmer som dusjer ofte, vil ikke en slik varmpumpe klare å holde følge med energiforbruket. Løsningen er lite fleksibel / kostbar, for fremtiden, med tanke på utskifting / bytte til ny varmepumpe. Har også potensiale for kostbare kondens skader om noe tetter seg i dreneringen med årene.

  • Effektivitet: Høy
  • Pris på installasjon: Moderat til høy
  • Varig verdi på installasjon: Lav
  • Inntjeningstid: Moderat til lang
  • Historisk levetid: 10-15 år
  • Pris: Moderat til høy

Vann / Vann berg-jord-sjø varmepumpe

Bergvarme er for mange knyttet opp mot en del myter som en slags "hellig gral" med uutømmelige mengder "gratis" varme. For 40 år siden var det helt fantastisk at det i det hele tatt var mulig å få tilgang til en slik varmekilde. Jeg husker en nabo som jobbet med brønnboring, snøfri plen og gårdsplass "helt gratis". Noen år senere, når jeg selv var i gang med å bygge, så fant jeg ut at det ikke var helt gratis allikevel. Med datidens strømpriser kunne jeg like godt varme opp gårdsplassen med strøm de neste 30 årene for prisen av en slik varmepumpe ferdig installert.
Og slik er det fremdeles, bergvarme blir for dyrt i et land med så høye timepriser, som vi har i Norge. Finnes nok mange grunner til at noen vil ha det uansett, men regnestykket går ikke opp økonomisk, om en ønsker å redusere varme kostnadene. Greit nok at det kostbare borehullet kan sies å ha en evigvarende verdi, og at det øker boligens verdi. Men de fleste lever ikke evig, og har ikke boligen for å selge den. Er det virkelig en investering for fremtiden? Ja, si det,,, det vet vi ingen ting om. Med dagens trykk på utvikling av fornybar energi, tror jeg ikke det er mange årene fram i tid, før luft / vann gir langt høyere utbytte enn bergvarme, selv ned mot minus 20 grader. Historisk, så vet vi at alle industriprodukter, som kan produseres i store antall blir billigere og billigere i forhold til timelønn, som bare går opp og opp,,,. Bergvarme er dyrt fordi det krever mye arbeid. Og vil derfor bli enda dyrere i fremtiden, sammenliknet med en standarisert masseprodusert monoblokk luft / vann varmepumpe. En varmekilde som kan plugges inn og ut på en times tid, i en bolig med vannbårent varmesystem klargjort for luft / vann. Jord og særlig sjø, vil i de fleste tilfeller bli rimeligere, men troligvis ikke nok til at de kan konkurrere med luft i fremtiden.

  • Effektivitet: Høy
  • Pris på installasjon: Høy
  • Varig verdi på installasjon: Høy
  • Inntjeningstid: Lang
  • Historisk levetid: 15-20 år
  • Pris: Høy